20. desember 2015

Tøffe jenter - #ShePlaysWeWin

Over dagens første kaffekopp (som er den beste) så snubla eg over eit innlegg frå Huffingtonpost. Det var verdt å dele. Fotoserien visar bilde av tøffe jenter mellom 7 og 14år som driv med idrett, og som fotografen bak serien, Christin Rose seier:
"I'm inspired by tough little girls everywhere -- by their chipped nail polish, skinned-up knees and fearless spirits [...] The project aims to celebrate confidence and athletic passions now because that will have a direct correlation on their outcome as they grow up to be strong, independent women in this ever-changing world."

#ShePlaysWeWin Photo by Christin Rose, from Huff Post Good News
Som lita jente så sparka eg alltid fotball med gutta i friminuttane på barneskulen. Me bruka berre ein tennisball og blei ganske gode til å drible og trikse.
Til min store sorg og fortvilelse fekk eg ikkje vera med på noko fotballag, slik som bestekompisen min (som blei kaptain, til og med).
Om det var at foreldra mine var konservative (slik dei var, fotball er ikkje noko for jenter) eller det ikkje fantest nooko jentelag i byen på den tida veit eg ikkje.

Eg fortsatte å klatre i tre og sparka fotball i fritida, og begynte med basket som niåring. Eg var ikkje spesielt høg, men ganske rask og strategisk på riktig plass, og eg likte å trene to gonger i veka og trena litt for meg sjølv. Men innerst inne var eg alltid meir interessert i typisk "gutte-idrett", dvs fotball, boksing, bryting, kampsport, eg ville drive med terrengsykling/BMX, osv.

Eg er glad for at forskjellane ikkje er så store lenger mellom typiske jente- og gutte-idrettar. Men likevel blir eg så glad når eg ser jenter sparke fotball eller drive med annan type "røff" idrett.
Så eg synst at bildene frå Huffingtonpost er nydelege!
Screenshot frå Christin Rose sin Instagramkonto (@hellochristinrose).


15. desember 2015

Løpetur

Med så mange som fire styrketreningsøkter i veka (!) er det ikkje så veldig god plass til løpeturar. Og det er eigentleg heilt greitt. For eg kjenner at sjølv om eg løper veldig lite for tida, så er løpeformen faktisk ganske bra!

Eg er spesielt fornøydd med at dei dagane etter å ha trent knebøy virkar det som om beina er ekstra sterke. I motbakken kjennest det faktisk som om nokon dyttar meg i rumpa oppover!

I dag blei det ein liten roleg løpetur på 6-7km i variert terreng i skogen.
Eit tynt lag med snø/rim på bakken gav fine knirkelydar i behagelege 2-3blå, sola skein, og det var fredeleg.


Med så låg vintersol blir det eit heilt fantastisk lys på ettermiddagen, og det fekk me med oss i dag. Heilt nydeleg var det.

Eg er ganske fornøydd at det går så bra med løpeformen til tross for lite løperelatert trening til fordel for tung styrketrening. Spesielt når plantar fascitten riktig nok ikkje lar høyre frå seg så mykje meir, men etter løpeturane så kjenner eg kanskje littegrann prikking i hælane, så då er det heilt ok med berre ein løpetur i ny og ne.

Eg vil i alle fall heller kose meg med nokre skadefri løpeturar innimellom enn å bryte ned att det eg har bygd opp gjennom rehabilitering.
Og det ser ut til å funke bra.

2. desember 2015

Superkrefter!?

Så nå har eg faktisk gjort noko bra på mandag.
Eg har tatt ny pers i benkpress!!

Nokon påstår jo at som nybegynner så er det ikkje "ekte" pers, dvs når ein som nybegynner fortsatt jobbar med å lære seg teknikken til basisøvelsane som knebøy, benkpress og markløft, så vil ein, om ein gjera det riktig, bli sterkare uansett og greie å løfte tyngre med tida.

Men likevel - utfordringa er jo faktisk å forbedre teknikken sin, og trene regelmessig, og ete riktig, og fordele treningsøktene riktig, ha nok restitusjon innimellom, og vera modig nok til å faktisk legge på litt meir vekt enn det ein skulle tru ein klarte å løfte.

Tidlegare har eg slite med benkpress. Syntest ikkje øvinga var morsam i det heile tatt.
Den kjendest ikkje riktig, eg fekk vondt i venstre skulder heile tida, eg fekk liksom ikkje inntrykk av at eg hadde brystmuskulatur eg kunne bruke i det heile tatt!

Men så har eg altså redusert markløfttreninga (som er ganske krevande, den brukar så å sei mesteparten av kroppens musklar og er dermed ei tøff og utmattande øvelse), og så har eg virkeleg tatt til meg alt av instruksjonsvideoar og artiklar på nettet i tillegg til at eg har drøfta og diskutert med gutta på trening.

Eg har bedt gutta om å sjå på og kome med kommetarar, kritikk og forslag og innspel. Og det gjorde dei. Nokon var meir konstruktiv enn andre. Men eg tok alt til meg.
Puste ordentleg,  ta stanga roleg frå stativet, senke stanga sa-a-a-kte og kontrollert, ha meir fart med stanga oppover - god oppspenning, skyte fram mage og bryst og halde spenninga gjennom heile løftet, breiare grep, føtane planta i golvet, ja det var ikkje få ting eg gjorde feil altså.

Men - det har lønt seg. Etterkvart så kunne eg auke mine stusselege 33,5 kg til 35kg, og så plutseleg på måndag hadde eg  superkrefter virka det som!?
Me har to benkpressbenkar på treningsenteret, og sidan eg trenar når gutta er der, så er i alle fall eitt stativ opptatt på eit visst tidspunkt på måndagar (det er benkpressdag på måndagar bl.a. må vite). Så eg møter opp litt tidlegare for å oppta det eine stativet (med benken som er litt smalare som passar meg best, men som altså blir opptatt etterkvart av ein av dei som virkeleg er sterk i benkpress).

Etterkvart blei klokka mykje og eg hadde fortsatt stativet for meg sjølv. Eg skjønte at HAN ikkje kom, og kunne eigentleg berre ta så mange set som eg ville - ingen hastverk - mens ein av dei andre gutta tok det andre stativet - det var faktisk herleg!

Eg kom fort opp til 30kg etter nokre oppvarmingssett, og kjente at eg berre vakna meir og meir (etter å ha surra rundt i ein halvkomaaktig tilstand berre eit par timar tidlegare den dagen) og putta på ein kg til, og så litt til, og så litt til. Plutsleg hadde eg koma til min gamle pers på 35kg. Den tok eg.
Vinka til gutta og ropte "Ja det var jo kjempelett!".
Eg veit ikkje om det var det, men eg fekk meg til å tru det.
Det sit i hodet, pleiar HAN å sei (som er så god i benkpress).

Ok, då putta eg altså på ein kg til, og løfta. Jepp, det var "kjempelett" det også.
Så putta eg på ein kg til, og då begynte ein av gutta å bli litt utolmodig.
Det er visst ikkje spesielt - tja, kva skal eg kalle det? - "tøft"? "mandig?" å auke vekt med berre éin kg av gangen. Men eg gjer det likevel. Fordi eg vil det slik.
Og fordi det fungerar for meg.

Men ein av gutta meinte altså eg kunne likså greitt ha auka til 37,5kg (som er då ei meir ordentleg auke). Så eg bytta rundt på skivene til eg var på 37,5kg og løfta.
Det gjekk det også! Hurra!!!
Det var ikkje noko pent løft. Eg forhasta meg litt. Slepte nesten ned stanga i brystkassa - noko som ikkje gjer noko med "berre" 37,5kg. Så eg tok mine nye pers ein gong til.
Åååå då måtte eg virkeleg ta ordentleg i.
Men det gjekk - som ein av gutta sa: "Det gjekk jo bra, men du kunne ikkje hatt ein hektogram meir på stanga av vekt." (han sa hektogram og ikkje hundre gram).

Hehe - eg tek det som eit kompliment, sidan eg då virkeleg greidde å strekke meg maksimalt, greidde å løfte den tyngste vekta eg greidde den dagen i den øvelsen. Verken meir eller mindre.

Eg er virkeleg fornøydd.
Skulle ønske eg hadde tatt bilde av det heile, men eg er litt overtroisk - vil ikkje at nokon skal stå klart med kamera. I tilfellet. I så fall vil eg ikkje vite om det.

Men ny pers er ny pers, og det beste var, at det kjendest virkeleg som om eg hadde superkreftar den dagen!
Nydeleg følelse var det!
Dagen etterpå blei det resitusjon, og i dag så tok eg knebøy og litt benkpressteknikk med lette vekter, men i dag var det ikkje mykje å hente styrkemessig hos meg.

Men det gjer ingenting.
Eg er så fornøydd med framgangen min.
Og venstre skulder er i ferd med å bli bedre.
Eg kjenner at den ikkje er heilt god enda, ikkje 100%, men viss eg passar på, så går det bra framover.
Veldig bra.

17. november 2015

Sykkelkræsj!

Hausten er her, dvs eigentleg så kan me vel nesten snakke om vinter, sjølv om for meg så høyrer det snø til vinteren her oppe.

Men - temperaturen ligg fort rundt frysepunktet, på morgonen og kelden, og i kombinasjon med regn eller berre fuktige vegar så kan det fort bli speilglatt!

Eg syklar alltid gjennom heile vinteren. Sykkelen får berre stå heime når det er knallfrossen snøslaps elker djupe spor på vegane. Det har gått smerte- og skadefritt så langt.

Men - i går skulle eg trene styrke, det stod benkpress og markløft på programmet.
Måndag er gjerne ein dag der eg køyrer tunge vekter på markløft ("Måndag er markløftdag"). Dessutan er ofte "gutta" (eller "muskelgutta" som nokon kalla dei) på trening, og mange av dei er anten veldig opptatt av benkpress sjølv, ellers å hjelpar dei i alle fall gjerne med teknikken.

Så eg gleda meg te ei treningsøkt og susa avgarde - bokstaveleg.
Bakken ned til sentrum er på 1km og har 100m høgdeforskjell, og i den siste svingen blir det ganske bratt. Det var også etter denne svingen det plutseleg dukka opp is på vegen - heilt uventa altså!

Lenger oppe var vegen våt og det spruta, og grepet var godt.
Men så skjedde det plutseleg at sykkelen min og eg sklei/velta.
Sykkelen blei slengt over grøftekanten ned på eit jorda mens eg fortsatte ferda nedover på den isete vegen - sikkert 40m eller noko - det var rett og sett såpeglatt!

Eg bruka hjelm, men tok imot all støyten med venstre arm og lår - noko av støyten på låret tok kombinasjon lommebok+mobil i bukselomma på låret i mot (heldigvis overlevde mobilen), og eg fekk berre skrubbsår på låret og albuen.

Den gode fine og ganske nye Norrøna-buksa mi fekk eit ublidt møte med asfalten.
Buksa og jakka derimot fekk store flenger... ikkje så greitt når både Norrønabuksa og Bergans skalljakka var kjøpt inn ny i år!

Men - heller materielle skadar enn personskadar, dessutan var eg heldig at eg ikkje møtte ein motkomande bil, for verken bilen eller eg hadde vel greitt å stoppe i tide på den glatte vegen...

Eg møtte heldigvis ein bekjent med bil som køyre meg til Intersport til vår dyktige sykkelekspert som skulle fikse sykkelen for meg, sidan eg styret hadde vridd seg og kila seg fast 180gradar, og noko av giret bak hadde losna og litt nokre smådelar var knekt.
Kvardagsbilde av sykkelen min - den er i bruk nesten dagleg.
Når er den til reparasjon, stakkars.
Eg blei litt lei meg og gråt vel ei tåre eller to, det kom jo så aldeles  brått på meg, det blei skikkeleg knall og fall.
Men - det var ikkje verre enn at eg sjekka albue og låret, droppa legevakta, og reiste på treningssenteret. Der fekk eg ein av gutta til å hente plaster til meg, og roa nervene enda meir med nokre sett med benkpress.
For heldigvis hadde eg nesten ikkje slått meg.
Eg ligg for det meste mellom 40 og 50km/t i nevnde sving, sidan det er så utruleg moro og suse ned den bakken, så hadde det ikkje vore for isen eg sklei på, hadde eg nok slått meg meir og neppe dratt for å trene styrke etterpå.

Men for meg har styrketrening nå fått ein ganske stor og betydningsfull plass i livet, så det skal litt til for at eg droppar ei økt!
Eg trivst rett og slett godt med å løfte tunge vekter. Og eg likar å trene saman meg gutta, då blir det ikkje noko "tull", det er berre å legge på meir vekt å prøve.
Knebøy likar eg best å trene aleine - då treng eg konsentrasjon og fokus -
slik at knea peikar riktig retning og teknikken blir bra.
Det er ikkje alltid slik at det som funkar for gutta funkar for meg.
Det er faktisk forskjell mellom menn og kvinner påå måten tunge vekter blir løfta på når ein nærmar seg maksvekt. Kvinner skal visstnok greie mange reps tett oppunder maksvekta (1RM) mens menn greier å ta ein 1RM men ikkje fleire reps tett oppunder maksvekta.
Fokus på teknikken på knebøy - korleis skal føtane plasserst, tru?
På benkpress prøva eg altså 35kg i går (men det var gutta som la på, eg var ikkje heilt klar eigentleg etter sykkelkræsjet, men slik er det med gutta), men det gjekk berre "nesten" som gutta sa. Eg prøva meg to gonger, men greidde ikkje å løfte stanga meir enn 7-8cm opp frå brystet...
Etterpå så prøva eg fleire sett på 30kg og gutta blei litt forundra at eg greidde fleire reps på 30kg og litt til, mens eg ikkje greidde 35kg.
Ja merkeleg er det.

Benkpress har eg skrive om før, og eg synst fortsatt ikkje at eg beherskar teknikknen godt nok.
Eg finn rett og slett ikkje ut kva måte som funkar best for meg. Det er også så mange detaljar og alternativer. Men - eg likar jo utfordringar så eg skal ikkje gje meg.
Dessutan er gutta blitt meir engaserte i det siste sidan dei heller ikkje heilt skjønner kva det er som ikkje funkar - sidan eg eigentleg er "sterk" men det er eit eller anna som skjer når eg senker stanga, då mistar eg trykket/spennet/kva-veit-eg.
Slik ser det ut når gutta løftar tungt på benkpress: 215kg 
Gutta er sterke altså! 
Markløft ligg eg fortsatt på 95kg på 1RM noko som er utruleg bra, og veldig mykje bedre enn min puslete 1RM på 33,5kg benkpress. I dag tok eg ein rask og effektiv halvtime med knebøy, og kunne faktisk perse med 1,5kg. Det er kanskje ikkje så mykje men eg får til teknikken nå og aukar heller berre litt kvar veke enn at teknikken blir dårleg.
Det er lov å auke med små skiver også. 
Så eg er fornøydd.
Eg er også glad for at det gjekk så bra som det gjekk i sykkelkræsjet. Det som gjenstår nå er å lappe den fine buksa mi. Og la skrubbsåra gro. Heldigvis er dei på plassar som ikkje hindrar trening.
Det gjenstår også å miste stølheten i leggane mine etter 20min intervalløkt på mølla.
For nå er kneet mitt bra igjen, og eg har til og med jogga litt langtur i skogen og på grus.
Utsikt frå ein liten topp i nærheten - her trengst det ikkje løping,
det blir nok trening for beina å gå opp på den - og så får ein nydeleg utsikt som
belønning!
Sist fredag tok eg og brente av noko krutt på mølla - med Fivefingers på var vel dei få minuttane med 11km/t, 12km/t, 13km/t og 14km/t litt heftig, men men. Det gjekk bra.

Så alt i alt er eg fornøydd.
Etter forsøket på å perse i benkpress i går er eg også utruleg støl i tricepsen, og det er bra.
Då veks den i dag og blir sterkare. Det er jo bra.
Musklane veks, og skrubbsåra gror.
Det går riktig veg med andre ord.

5. november 2015

Og så var kneet fornøydd igjen - og eg også.

Det er utruleg kor fort tida går, og bloggen oppdaterar ikkje seg sjølv, nei, heller ikkje når eg i tankane formulerar blogginnlegg og tar bilde mens eg er ute og trenar.
Eg får jo ikkje skrive på bloggen når eg er ute og leikar i skogen!! :D
Nei eg er jo faktisk nødd til å sette meg ned framfor PCen og skrive. Jepp!
For å gjera dette her kort (haha):

Kneet mitt, dvs den lettare irriterte ytre menisken min i det venstre kneet mitt har altså etterkvart vist seg å vera fornøydd med mine tiltak, som var:

  • ein pause frå løping
  • tunge knebøy med tilnærma perfekt teknikk (når det gjeld kneposisjon)
  • turar i skogen framfor å tråkke asfalt
  • turar i skogen på Fivefingers og dermed ekstra god kontroll over kneposisjon
  • tapause frå eittbeina knebøy og utfall, og alt relatert til ustabil knepoisjon på hardt underlag
  • vera veldig nøye med å varme opp 
  • innkjøp av knestøtte til ekstra god kontroll på knebøy, mild kompresjon+støtte og ekstra varme
Nå er det jo fleire veker sida eg starta med desse tiltaka, men det har altså nytta.
Såpass at eg tillot meg å ein aldri så bitteliten løpeøkt for ei veke sida. Eg skulle ikkje løpe, berre rusle i skogen på Fivefingers, som etter min erfaring fungerar veldig bra til tøying og styrking av leggmuskulatur, gir god kontroll mot underlaget og veldig god stabilitet.
På løpetur med go'gutten i skogen. På ein av yndlingsstiane mine!
Etter 15-20min tur i skogen så kom eg på ein av yndlingstiane mine: den ligg heilt øverst på kante av ein djup og smal dal (den kunne eigentleg trygt kallast juv, sidene er så bratte at om ein hadde ramla nedi der, så hadde ein trengt klatreutstyr for å koma seg opp at trur eg). Stien er ein gamal fartsveg gjennom dalen og dermed så er den nydeleg tråkka opp og god å småspringe på - ikkje er den for bratt heller.

Så då testa eg litt kneet eg da, forsiktig, men så gjekk det faktisk smertefritt!
Åååå så nydeleg!
Ein herleg følelse å kunne løpe altså!
Eg tillot meg ein liten rundtur der eg kom på grusveg igjen, som kanskje ikkje er så ideelt med tanke på underlag (sti er best for meg for tida), men så skulle eg også berre jogge forsiktig.
For ein nydeleg opptur!

Ein ulempe med Fivefingers i våt, kald haustskog er jo at det blir utruleg kaldt på føtane.
Eg har ein vanleg terrengmodell (VFF Spyridon) som slepper inn vatnet med ein gong - og eg mistar følelsen i tærne fort. Først i dei minste tærne, så i storetåa, og så er halve foten nummen.
Jaja.
Det er ikkje farleg sålenge det er plussgradar.
Fivefingers og skog og fjell er for meg ein super kombinasjon!
Det er jo merkeleg å løpe på føter som kjennest som to kjøttklumpar, men likevel, at kneet var fornøydd var så bra at eg tolte litt ekstra. Og etterkvart, sånn etter 45-50min så kom faktisk følelsen i føtane tilbake! 

Ein annan ting som har funka for kneet mitt er tunge knebøy - dvs knebøy med stang på mellom 20kg og 50kg, og utført med god dybde (og ja, det er bra for knea å gjera djupe knebøy med tung belastning, det er verre å utføre knebøy utan vekt som berre går ned til 90gradar). Frontbøy er også ei øving som eg likar bedre og bedre, berre at den er ein god del tyngre enn knebøy. Stanga er på framsida av skuldrene. 
Frontbøy, 40kg (det blei tungt!)
Både med knebøy og frontbøy og generelt har eg blitt ekstra nøye med å varme opp, med 10-15reps med ca 15kg, og ellers passa på at eg er varm i kroppen når eg starta å legge på vekt. I går prøva eg også knestøtter som endeleg kom i posten, og dei gir litt ekstra kompresjon som kan vera gunstig. 
Knestøtter frå Rehband. Eg gjekk for camofargen, som motvekt til alt det rosa treningstøyet mitt :D
Men først og fremst gir knestøtten ekstra varme til knea og ikkje minst: ekstra tilbakemelding/følelse (=propriosepsjon) på korleis knestilling er, noko som er ganske viktig når ein skal utføre tunge knebøy! 
Knea skal ikkje fall innover men pressas utover. Og ved hjelp av knestøtte så er dette enklare å lære seg slik at det etterkvart går automatisk.
Øvelse for å trene på teknikk og kneposisjon på knebøy
(frå "Starting Strength" av Mark Rippetoe)
Eit typisk sett med "tunge" knebøy kan vera:
- 15kg x 15 (=oppvarming); 20kg x 5; 25kg x 5; 30kg x 5; 35kg x 3; 40kg x 3; 45kg x 2; og så toppsettet alt ettersom: 50kg x 2 eller så ofte der går an (har 1RM på 51kg).
Når eg skal berre trene teknikk så stoppar eg ved 40kg, og fokuserar på god teknikk heile vegen - tar gjerne knebøy sakte og kontrollert
Teknikktrening knebøy med 40kg.
Ellers har eg også sykla littegrann, men eg fokuserar heilt klart på styrke nå på denne tida - for den tek tid å bygge opp, ein kan ikkje forhaste seg heller, for sjølv om muskelstyrken kan auke fort, så brukar sener og leddband lengre tid å bli sterke. Så eg kjem nok til å vera meir på treningssenter enn ute med løpesko framover...

Du finn meg her. 

13. oktober 2015

Ein irritert menisk, men eg er fornøydd!

Det høyrest ikkje koseleg ut, men er faktisk gode nyheitar.
Og ikkje er det noko nytt heller.

I dag har eg altså endeleg vore hos fysioterapeuten min for å sjekke kva som er galt med det venstre kneet mitt og kva som gjer at det gjer vondt å gå i nedoverbakkar og visse trappar osv, dvs, bruke kneet i ein viss vinkel, mens alt anna (f.eks gåing på flata, knebøy osv) er heilt greitt.


Sidan eg har vore hos fysioterapeuten min gjennom fleire år (sidan hausten 2007) så kunne han berre bla tilbake i journalen min (det tok litt tid kan ein sei). Ja det har vore trøbbel der før, i den ytre venstre menisken.
Me har nemleg to meniskar i kvart kne! Eg prøvar å fortelle dette til folk, eller spør når folk fortel at dei har fått "operert menisken", kva menisk det nå var.
Eg får som regel ikkje noko fornuftig svar.
Heilt greitt.
Me kan ikkje alle vera like anatomiinteressert som eg er :D

Hos meg så er det i alle fall den "laterale" menisken i venstre kneet, dvs den på "utsida" av kneet, som har gjort vondt.
Den har altså plaga meg sidan sist fjelltur, dvs, nedstigninga frå ca 1370m.o.h.


Løpeturen på ei mil på asfalt (humørmila mi) og løpeintervall på mølla gjorde ikkje menisken meir samarbeidsvillig heller.

Men - heldigvis så har altså undersøkinga hos fysioterapeuten vist følgande i dag (hopp gjerne over alle punktene, for dei har eg eigentleg mest ramsa opp her for min eigen del):

- sidebanda på utsida av venstre kneet (det laterale sidebandet) er litegrann slakare enn på høgre kneet
- det er litt ømhet men ingen store smertar (lenger) i den ytre menisken på venstre kneet
- hoftevinkelen til venstre beinet er mindre enn på høgre beinet, og det fører til at akkurat den laterale menisken får meir "juling" enn dei andre
- å køyre knebøy er glimrande trening for knea
- skuldrene mine er blitt veldig bra og har fått god bevegelighet
- eg kan godt køyre tungt skulderpress med vektstang når eg samtidig trenar rotatormansjetten (=stabiliserande skuldermuskulatur)
- eg kan køyre så tung markløft eg orkar
- eg kan med fordel køyre veldig tunge knebøy når eg passar på at teknikken er bra - dette er faktisk BRA for kneet! (Hurra!)
- eg har ein sterk nedre rygg og treng ikkje bruke belte til tunge løft i utgangspunktet, men kan godt begynne å eksperimentere med både belte og knebind/støtte om eg får lyst til å perse på 1RM (ååå han kjenner meg så godt og veit at dette har eg lyst til)
- løping kan eg med fordel droppe gjennom vinteren bortsett frå kortare turar
- viss eg skal bestige høge fjell, burde eg starte med litt lågare toppar først, og venne knea mine til dette gradvis (og ikkje berre springe opp 1200 høgdemeter fordi eg har så veldig lyst).
- muskulaturen på venstre øvre rygg og skulder er meir anspent enn på den høgre sida (det kjente eg godt då han trygte på velkjente triggerpunkt, au)
- eg har stort sett fått veldig god bevegelighet
Tung styrketrening, her med olympisk vektstang, har gjort kroppen min berre godt!
----> med andre ord, så har eg fått grønt lys for all tung styrketrening framover, inkludert knebøy, benkpress, markløft og skulderpress. HURRA!

Eg synst berre at det er heilt supert. Det er jo dette eg hadde håpa på!
Eg kan godt tåle ein vinter til utan mykje løping, så lenge eg kan brenne av litt krutt på sykling eller svømming, og trene tung styrke.
Nydeleg.
Eg er ganske fornøydd :)
Besøk hos ei god venninne etter fysioterapi - eg blei litt kjæreste med den eine papillonen hennes -
så nydeleg :) 

12. oktober 2015

Benkpress SKAL eg få til (og kjefte mindre :D)!

Eg er så fornøydd.

Siste veke har vore ei god treningsveke. Ikkje at det har skjedd noko spesielt. Men eg har berre blitt enda meir inspirert og motivert til å trene styrke.
Samtidig så blir eg betre kjent med kroppen min og kva den klarar, og korleis den funkar best.
Og ikkje minst - så skjønner eg enda meir betydningen av riktig teknikk på tunge løft, og når eg ikkje får til teknikken, så blir eg berre enda meir motivert til å lære meg den ordentleg.
Benkpress - dette skal eg få til!
Eksempel frå sist måndag:
Ein av gutta syntest vel at eg trengte ein opptur på benkpress som eg har "klaga" over at eg ikkje får til teknisk sett - og meinte at han kunne legge på 5kg ekstra (5kg. FEM!).
HAHAHA!

Jaja, tenkte eg, eg kan godt prøve, men sist så greidde eg akkurat 30kgx2, og det er ingenting å skryte av. så 1RM på 35kg er jo absurd.
Men eg kunne jo prøve, og joda, eg greidde å løfte stanga sånn 2cm (to) opp frå brystet mitt.
- Eh hallo gutta, kan de berre... hallo? Ja gutta hjelpte til og løfta stanga på stativet.
Hmmm heilt greitt, eg hadde jo ein dårleg dag frå før ("Du pustar ikkje riktig" fekk eg også høyre).
Ok.
Det er lov å ikkje greie det.
Og når eg ikkje greiar å løfte 35kg, så får eg trene med 25kg.
Masse. Masse. Masse.
Markløftmandag blei det ikkje mykje av heller, sidan kneet berre funka såvidt, så eg lot vera å utfordre det meir den dagen.

Men - sjølv om benkpress er heilt klart min svakaste øving, så er eg også allikevel sterkast motivert for å få den til.
Markløft er noko som eg elskar å jobbe med, og eg får til teknikken ganske bra, så då kan eg berre køyre på.

Men benkpress?
Eg manglar styrke i overkroppen, samanlikna med f.eks.beina og nedre rygg.
Knebøyen er heller ikkje noko å skryte av enda, men eg må ta omsyn til kneet ei lita stund framover. Me får sjå kva fysioterapeuten seier i morgo om dette, eg er i alle fall veldig spent.

Tilbake til benken.
Hurra for meg som faktisk greidde å auke benkpress sist fredag, med EITT reps på 30kg (jaja, fortsatt ikkje noko å skryte av, men her skal kvar framgang prisast og hyllast, det går jo i riktig retning tross alt, om enn sakte!).

Eg lurar på om eg hadde greidd eitt reps til, men så var det slik at på mitt første forsøk så tok ein av gutta tak i stanga før eg fekk fullført mitt tredje reps.
Wtf!?
La meg nå løfte ferdig!?

Eg blei jo litt satt ut - gutta skulle vel eigentleg heim for lenge sida, det var fredag ettermiddag, og dei gav berre etter for maset mitt om assistanse til siste benkpress-set.
Likevel så småkjefta eg litt på han som tok feil, det var kanskje litt dårleg gjort.
(Eg lurar på om det er gutta som gjer at eg blir stor i kjeften? Eller om det er adrenalinet frå løftinga, eller om eg har begynt å lage meir testosteron (ja, kvinner lagar også testosteron) eller andre "kranglete" hormon som gjer at eg mine manerar ikkje er heilt "lady-like" alltid...? Trur ikkje gutta tek seg nær av det, etter kommentaren min om å skjerpe seg ved å ta 10 push-ups så fekk eg nå fingeren, så dei seier visst ifrå når det blir for mykje :D :D )

Ved andre forsøket (jada, gutta stilte opp ein gong til, likevel, dei er nå så snille ♥) greidde eg altså godt 3x30kg! YES! Eg forta meg til å sende gutta heim før det glapp fleire bråkjekke kommentarar ut av meg, og tenkte at framgang er framgang, om det enn berre er eitt rep av gangen.

Men likevel, så fekk eg ikkje benkpress ut av  hovudet.
Så helga benytta eg til å studere utallige benkpressvideoar. Las i "Starting Strength" av Mark Rippetoe, såg på tilhøyrande instruksjonsvideoar, kikka på ulike grep på benkpress osv.

Så i går etter lufteturen med go'gutten i skogen og kjent at venstre kneet mitt ikkje eigentleg var i form til lengre turar, drog eg likesågodt ned på senteret. Der var det berre eit par stykke som dreiv med foamrolling.
Så eg hadde både benkpresstativet for meg sjølv, og det store stativet! Så kult!

Så då fekk eg køyrt vekselvis med forskjellig belastning, fekk samanlikna dei to benkane (som er ganske forskjellige), fekk filma meg sjølv, fekk testa forskjellige breiddar i grep, køyrte litt brystpress for å "kjenne" etter om eg i det heile tatt har brystmuskulatur (ein kan begynne å jo lure), og fekk tatt litt triceps innimellom for å brystmuskulaturen jobbe enda meir.
Men mest jobba eg me sjølve benkpressteknikken:
Teknikktrening: få opp brystet - lage spenn i ryggen ved å dra setet mot skuldrene.
Halde oppspenninga - ta tak i stanga.
Så plasserar eg føtane flatt i golvet og då mistar eg spennet i ryggen og blir flatare -
og då blir det tyngre å løfte.
Det er også viktig å ikkje ha albuane rett utanfor skuldrene men nedanfor - for å passe på skuldrene.
Samtidig prøvar eg å senke ned til "høgaste" punkt på brystkassa.
Treningssenteret kjendest meir som ein "leikeplass" som eg hadde heilt for meg sjølv! Uforstyrra! Så kult!
Målet med økta var heilt klart å slite ut brystmuskulaturen min mens eg fokuserte på teknikk.
Ein sliten muskel er lettare å kjenne (einig?).

Eg tok faktisk heile 14 sett med benkpress:
20kg x 5, 20k g x5,   22,5kg x 5, 25kg x 5,  27,5kg x 3, 27,5kg x 3, 25kg x 5,
20kg x 5, 20kg x 10, 20kg    x15, 25kg x 4, 22,5kg x 7, 20kg x 11, og 20kg x 15.

Eg bytta mellom dei to benkane, jobba med å få brystet opp og halde spenninga i ryggen, dra skulderblada saman og få god kontakt med føtane mot golvet. Ja, pusten gløymte eg å jobbe med, så den kommentaren får eg vel igjen av ein av gutta slik som eg pleiar, tenker eg (jaaada eg skal lære meg å puste).
Moro å kunne jobbe med to benkar, og så samanlikne kva som funkar best.
Her har me benken i Hammer Strength stativet.
Etter alle benkpress-sett så blei det to sett med brystpress i maskin, og to sett med flies på benk med hantler, og så litt skadeforebyggande for rotatormansjetten og hofte/sete, og så eit par legghev for å tøye leggmuskulatur og plantarfascittfoten.
Jobbar også her (i Hammer Strength stativet) med oppspenning og teknikken ellers.
Eg fekk virkeleg slitt ut brystmuskulaturen, for då eg skulle knyte skoene mine etter trening, så rista armane :D :D
Nydeleg :D

Sånne mengdetreningsøkter trur eg at eg godt kan legge inn ein gong i vekta, og då kanskje som ein ekstra dag, slik som i går, der eg ikkje jobbar med nokonting anna, men fokuserar på teknikk og aktivisering av brystmuskulaturen (og samspillet med triceps).
Fordelen er også at eg kan fokusere meir på knebøy og markløft dei andre dagane, slik som i dag.

Ja motivasjonen er stor.
Men mest av alt, så kjenner eg at benkpress skal eg få til!
Eg lar meg ikkje stoppe av at eg ligg på super nybegynnernivå sånn vektmessig, får det kjem nok, berre vent!

6. oktober 2015

Mange måtar å irritere kneet sitt på

Nå har det gått så bra med Plantar fascitten i den siste tida, at eg torde å "slå meg laus" og løp altså denne humørmila mi for ei veke sida.
Kor lurt var dette eigentleg?

29. september 2015

Ei lita mil - for humørets skyld.

Dei siste månadane har eg nok fokusert mest på styrketrening, men samtidig prøvd å løpe med jamne mellomrom. Sykling har det også blitt littegrann - eg har tross alt lyst på ein triatlonkonkurranse igjen neste år, og då helst mist ein halvironmandistansen.
Så eg burde eigentleg ikkje sløyfe løpinga.
Samtidig så er den eigentlege grunnen til at eg stadig tyr til løpesko, at eg blir i bedre humør av det.
Eg blir stort sett i godt humør av å løpe! 
Ein kan jo tenke at, jada, løparar flest, eller folk som likar å løpe kjem i bedre humør av å løpe akkurat fordi dei driv med det dei likar godt.
Men eg trur det ligg meir bak.

28. september 2015

Eitt år med plantar fascitt - kva er stoda?

Eg trudde ikkje eg skulle måtte skrive dette innlegget.
For eigentleg så er nemleg PF'en på veg tilbake, har vore det ganske lenge nå.
Eg kan løpe 6-7km på asfalt utan problem, også med Fivefingers, og også opp til 10-11km i terrenget/på grus.
Men så måtte eg jo utfordre foten min på krevande topptur på laurdag...



21. september 2015

Vær sterk! Hald ut!

Viss eg skulle oppsummere kombinasjonen av triatlontrening og styrketrening så måtte det kanskje bli slik: "Vêr sterk! Hald ut!"; og så kjem du deg gjennom det meste i livet.
Kanskje.


8. september 2015

Ny PB i markløft. Hurra!

Då skjedde det igjen.
Ikkje det utenkelege, men likevel.
Måndag er blitt markløftdag.

Dagen for tunge løft og høg skrytefaktor!

1. september 2015

Då var det gjort.

Jepp - nå er det gjort.
Ny blogg - igjen.

Dette er faktisk blogg nummer tre.
Første bloggen min måtte eg avslutte sidan eg hadde pådratt meg ein stalkar som viste seg ikkje berre innpåsliten i cyberverda, men også "der ute".

I samtale med politiet fann eg ut at han skulle få ein siste "advarsel" (etter at eg hadde alt forklart han at eg ikkje er interessert i han) og la meg og bloggen vera i fred. Likevel så kjentest det ikkje godt å fortsette bloggen, så eg laga ein ny.

Det funka fint ei stund, med ny bloggadresse, -tittel og litt meir anonym og mindre stadsnavn. Men dessverre etter nesten to år nå så har stalkaren dukka opp igjen (statiskkapp'ar som statcounter er kjekke å ha da).
Og dette gadd eg ikkje ein gong til.

Det er slik at det ikkje er ulovleg å lese ein blogg eller ei nettside sjølv om blogg/nettsideforfattaren helst ikkje vil det, så lenge lesaren ikkje kommenterar eller ta kontakt. Men då eg såg på bloggstatistikken min og det typiske mønsteret hans dukka opp att, fekk eg nok. IP-adressa stemte også.
Då stengte eg bloggen, rett og slett. Nok får vera nok. Min allerførste blogg er også stengt nå,
Det kan hende at eg på eit eller anna vis kan opna dei igjen, for med innlogging kan ein gje tilgang også til private bloggar.

Tida for vise.
Enn så lenge - nesten nye blanke ark.
Bilder av meg sjølv skal eg fortsatt poste, dei er ikkje like søkbare som stadsnavn.
Temamessig har eg lyst til å skrive meir om trening, da spesifikt om triatlontrening, styrketrening og mental trening. Med ein god porsjon anatomi,  og også treningsfilosofi, når skrivekløe blir riktig ille ;)

Eg elskar styrketrening!

I think it's about time to admit it:
I love weight training!

That is, I love lifting weights.
Resistance training, that is, replacing dumbbells and bars with other types of resistance provided by tubes or cables or simply ones own bodyweight is fun, too.
But I really enjoy lifting heavy weights.
 A memory to my "first" and unexpected PB in deadlift: 75kg (165 lbs)

It hasn't always been like this.